Hvorfor har kinesiske restauranter så like navn?

Når vi tenker på kinesiske restauranter, så visualiserer vi alle sammen de samme bildene i hodet. Flott domene av røde og gullfarger, figurer av drager, buddhaer og heldige katter - selv om maneki neko er japansk, lanterner, bambus, pagodetak, vaser, trepaneler osv. De ser ut som noe utenfor en franchise, og navnene hjelper ikke å skille dem. Hvorfor har alle kinesiske restauranter så like navn?

Vi snakker selvfølgelig om det vestlige konseptet med en populær kinesisk restaurant, som gjentar menyer og retter til veldig billige priser over hele landet. The Great Wall, The Imperial Dragon, Chinese Garden, Peking House, Golden Dragon, The Golden Garden, Happy Buddha ... De er navn som høres kjent ut for oss alle, men som jeg nettopp oppfant, og det er at de fleste spiller med veldig slektninger som alle kan kjenne igjen. Og det er ikke et fenomen eksklusivt for Spania.

Familienavn for å tiltrekke lykke

Fenomenet kinesiske restauranter i Vesten begynte i USA, som var målet for de første bølgene av innvandrere som søkte å etablere seg med et nytt liv som så mange andre fra andre land.De første kinesiske matrestaurantene begynte å spre seg spesielt fra midten av det nittende århundre, selv om det ville få virkelig styrke med århundreskiftet og takket være sentrum av kulturer som New York ble.

Som de sier i The Smithsonian, synes også kinesiske restauranter i Amerika å være kuttet fra samme mønster og alle høres likt ut. Mange av begrepene som skinner i inngangene bevoktet av Buddhaer og drager følger linjen til spansk, med noe misbruk av gylden, hage, hus, keiserlig eller formue. Lite fantasi? I virkeligheten reagerer overutnyttelse av de samme ordene på å ønske å tiltrekke seg lykke, samtidig som de er mer kjent.

De er begreper som er relatert til lykke, suksess, lykke og velstand. Faktisk, i mandarin er "hage" det yuan, som når det uttales høres ut som "penger". Asiater er veldig gitt til å leke med disse homofone tilfeldighetene i språket, utnytte de positive og unngå de som kan tiltrekke seg uflaks eller ulykke. Ved å gjenta slike lignende navn, gjør de dem også lett gjenkjente, du vet hva du finner bare ved å lese skiltet ved inngangen. Og det er lite sannsynlig at stedet vil bli kjent, selv om det bytter eier.

Det viktigste for å opprettholde et klientell og drive en vellykket bedrift er ikke å skremme kunden, så du må gi publikum det de forventer å finne. Dette gjentas i USA og også i Spania: alle vet hva de kan forvente når de går til en kineser. Du vil kanskje like det mer eller mindre, men du vil ha sikkerhet og ro i å på forhånd vite hva du kan forvente fra kjøkkenet ditt.

Kinesiske restauranter i Spania: det er kinesiske, men også kinesisk-kinesiske

Kinesisk kultur kom til landet vårt senere, og som forventet var det først vanskelig for det å få en plass i det spanske samfunnet. Opprinnelsen til kinesisk mat i Spania plasserer restauranten Gran Dragón som pioner, som åpnet dørene i 1958 i Barcelona. Det oppnådde en bemerkelsesverdig berømmelse, men fremfor alt ble det besøkt av velstående klienter fra datidens Barcelona-by, som gradvis åpnet seg for å prøve mer eksotiske retter fra andre kulturer.

I resten av Spania boom av kineserne ble levd fra tiåret 1980, og ankom i det følgende tiåret for å klone kinesiske restauranter over hele landet. Hvem hadde ikke kinesere i nabolaget sitt? De fortsetter å eksistere, selvfølgelig, og brosjyren deres med gjenkjennelige retter svikter ikke i postkassene til så mange hus, selv om tilbudet i dag har diversifisert seg litt. Det vi forstår med en kinesisk restaurant, reagerer på et veldig spesifikt mønster, med retter tilpasset vestlig smak og som i vårt tilfelle stammer mer eller mindre fra de som ble populære i USA.

Kylling med mandler, søtt og surt svinekjøtt, tre delikatesser ris, kotelett-suey, vårruller, kinesisk brød, biff med bambus og sopp, lykkelig familie, stekte nudler ... Oppskrifter som gjentas overalt, gjenkjennelige smaker og som drikker mye av kjøkkenet i Nord-Kina, når landet tilbyr en mye større gastronomisk rikdom. I tillegg reduseres kostnadene - for eksempel ved bruk av mandler i stedet for peanøtter - og smaker blir mykgjort, og unngår ekstremt krydret og unngår slakteavfall.

Det er ingenting galt med å nyte kinesiske restauranter for ikke-kinesere innimellom, så lenge vi vet at det ikke er det de spiser i Kina. I dag, med mote av eksotisk mat og multikulturalisme som vi lever i, kan vi allerede finne steder som satser på mer autentiske gastronomier. I byer som Madrid, der det kinesiske samfunnet fortsetter å vokse, er det mange kinesisk-kinesiske, også billige, men hvor mer autentisk kinesisk mat serveres.

Hvis kineserne i Spania også virker hentet fra en franchise, er det av praktiske grunner. Nesten alle av dem kommer fra de samme distributørene som tilrettelegger for dekorasjonen etter stilen selvpålagt av pionerene i Vesten. De er enkle å gjenkjenne, navnet og bildet er allerede det eneste kravet de trenger og gir ikke feil. I dag kan deres store konkurranse være varianten av åpen buffet, woks og asiater med sushi og andre mer eller mindre tvilsomme fusjoner, men sikkert vil kineserne, de i livet, overleve.

Via | Smithsonian
Bilder | iStock.com/Thinglass, Pixabay
Direkte til Paladar | Alt du trenger å vite om mononatriumglutamat
Direkte til Paladar | Oppdag HuoGuo, hot pot eller kinesisk hot pot på Casa Lafu

Del Hvorfor har kinesiske restauranter så lignende navn?